Leserinnlegg
Fornybar Energi
Hvis det er en ting jeg er helt sikker på, så er det at vår jord, kommer ikke til å overleve med de ressursene vi nå henter energien vår fra. Problemet med energien vi får nå, for eksempel kull, er ikke mengden. For kullet er akkurat nå en av hovedkildene vi får energien vår fra, det er også det vi har mest av. Problemet ligger ved forurensningen den gjør. Klimagassutslippene ligger alt for høyt, og vi har sett i det siste at det har gitt oss konsekvenser. Hvis vil ta vare på planeten vår, må vi satse på fornybar energi. Vind, vann, sol, salt, tidevann, havvarmekraft og bio, geotermisk energi.
Fornybar Energi er energi vi får fra en evig kilde (noe som alltid er her) som ikke kan gi miljøet vårt konsekvenser, som for eksempel kull og atomkraft.
| Fornybar Energi |
 |
| Ikke-Fornybar Energi |
I det siste har du sikkert sett på nyheter, der det har kommet innslag om global oppvarming. Den globale oppvarmingen er grunnet til de massive klimagassutslippene menneskene produserer. Kina, verdens største handelspartner, er det landet som slipper ut mest CO2. Kina er også det landet som i 2015 ble regnet som, at de hadde, verdens nest største økonomi. I 2011 målte FN at Kina slapp ut 9 019 518 kilotonn CO2. Det er så mye at flere ganger i løpet av et år så må befolkningen i Kina, flytte seg til andre steder i landet, for å unnslippe svære tåker med giftig luft rundt om i Kina. Visste du at noen ganger kan smogen fra Kina sees fra verdensrommet? Alt dette utslippet er grunnet til at Kina produserer så utrolig mye ting, billig, til andre land. Denne energien til å produsere får de fra å brenne kull. I 2015 stod Kina for halvparten av verdens kullforbruk. Forestill dere at Kina hadde brukt penger på, og heller satset på fornybar energi. Alt det utslippet som hadde stoppet. Ja, det er en sjanse for at produksjonen kommer til å gå mye dårligere, og økonomien synker. Men, det er vel bedre å gjøre det sent enn aldri, før det er for sent?
 |
| Kinas forurensning fra verdensrommet |
Norge er ikke så veldig bærekraftige heller. Hvordan var det egentlig vi gikk fra et av verdens fattigste land til verdens rikeste? Olje. I Nordsjøen, 1969, fant Norge akkurat det vi lette etter. Et av de største oljefeltene som noen gang ble funnet til havs. Nå ble økonomien til Norge skutt opp til værs, og Norge ble deretter et av verdens rikeste land. Men, hvorfor var dette en dårlig ting? Norge ble jo "perfekt"? Etter forskning ble det funnet ut at olje var rester etter døde planter og dyr for flere millioner år siden. Hva betyr det? Det betyr at olje ikke blir mer av, tja, før om noen millioner år til. Olje er ikke bærekraftig energi. Oljen vil ta slutt, og vi burde ikke sløse bort den oljen vi har. Samtidig som opphentingen av oljen forurenser, så forurenser bruken vår alt for mye. Biler, båter, fly, raketter. Vi må stoppe bruken av slik energi og heller finne på nye måter, bærekraftige måter, å bruke energi på.
Mennesker er grådige. Vi setter alltid økonomi fremfor miljø. Hvorfor er det slik? I vår verden har alltid penger vært et annet ord for makt. Det er ikke ofte du kommer over ting gratis, nesten alt har sin pris. Båter, fly og biler, velger som regel det billigste drivstoffet. Det er disse typene drivstoff som også forurenser mest. I butikken er det de matvarene som er mest usunt som er billigst, og de sunne er dyrest. De sunne matvarene blir som oftest produsert på en mer bærekraftig måte, enn de usunne. Jeg mener at vi burde sette folk i ledelsen, i alle mulige land som ikke tenker på seg selv og sitt land. Men alle verdens land, og for de som skal i disse landene etter oss. Vi trenger mennesker som ikke trenger alle disse pengene for å kunne leve livet sitt.
Fornybar energi er fremtiden. Jeg sier det igjen, og kommer til å forsette. For hvis vi forsetter i den samme retningen, med de små endringene vi gjør for miljøet vårt, så blir det ikke blå himmel. Jeg tror på en bærekraftig måte og utvikle vår kunnskap fra hvor vi skal få energien vår fra. Jeg tror at vi mennesker er smarte nok til å kunne komme på noe som gir oss energi, 2 ganger så bra som det vi bruker nå, med fornybar energi. Men noen må ta satset, og ta hoppet over gropen.
Det er vi, i denne generasjonen som MÅ gjøre det. Ellers, hvem vil?
- Trym Antonsen
Økonomisk vekst VS Bærekraftig utvikling
Kilder:
Kilder:
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Plastposer eller papirposer?
Mange mener plastposer er et stort problem for miljøet, og bør derfor tas vekk fra markedet. Ifølge forskning Statens Forurensningstilsyn (SFT) har gjort i Norge er plastposer ikke et så stort problem som mange vil ha det til. SFT mener plastposer IKKE bør tas vekk fra markedet. Hva mener du?
Matvare kjedene selger plastposer fordi det er billig å produsere dem, noe som gjør de tjener mye penger på å selge posene. En plastpose koster nemlig 25 øre å produsere, men de selges for over det dobbelte. Dette betyr at salg av plastposer er en stor inntektskilde for butikkene. Mange butikker trykker logoene sine på posene, sånn at de også får gratis reklame for butikken sin.
Kundene har stor nytte av plastposene som blir de kjøper. Posene har håndtak som gjør at det er lett å bære de, man kan få poser i forskjellige størrelser, sånn at man slipper å gå med en stor pose med en liten ting oppi, og ikke minst så er plastposene vanntette. Dette er fint for da kan posene brukes i all slags vær uten at de går i stykker eller det som ligger oppi posen.
Plastposene er derimot også gjenbrukbare, selv om mange av posene havner ute i naturen. Dette er heldigvis ikke et så stort problem i Norge som i andre land. Kun 3% av alle plastposene i Norge havner i restavfall! 60% av alle plastposene vi bruker blir gjenbrukt som søppelposer, 22% blir gjenbrukt for å frakte blant annet panteflasker til returpunkter, mens de 15 gjenværende prosentene blir brukt som leveranse til material-gjenvinning. Plastposer er et stort problem i havet. Der løser de seg opp og blir til bitte små biter, som kalles mikroplast. Disse er så små at det er veldig lett for fiskene å spise dette. Plasten går i fisken og følger næringskjeden, som til slutt ender opp hos oss.
Plastposer er som sagt ikke et så stort problem i Norge som resten av verden. Men mye plast havner ute i naturen og mesteparten av dette i havet. Der tar det lenger tid før plasten brytes ned. Faktisk tar det fra 100-1000 år! I havet er det hele 8 millioner tonn plast (2015), og mye av dette er plastposer. Dersom det fortsetter med så mye forurensning av plast/plastposer i havet vil etter hvert mange fiskearter dø ut. Dette skyldtes av at fiskene spiser plasten, og får i seg de farlige kjemikaliene fra plasten. Forskning viser at det vil være ti ganger så mye plast i havet i 2025 i forhold til 2015. Det vil si at det vil bli mer plast enn fisk i havet.
Det er ikke sånn at vi må velge å bruke plastposer. Det finnes andre alternativer. Vi kan velge handlenett som er mer miljøvennlig, og som har mer plass og tåler mye mer eller vi kan velge papirposer som er mer miljøvennlig, men de tåler ikke like mye som handlenett og plastposer. Papirposene har veldig lett for å bli ødelagt ettersom de fort kan bli revet i stykker. De tåler heller ikke vann. Så da er det opp til oss mennesker da. Miljøvennlig eller brukervennlig?
· - Thomas Lie
http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Rapport-Plastposer-er-ikke-et-miljoproblem-73761b.html
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Har du kanskje sett de små svarte knottene som er på kunstgressbanene rundt om i landet? 31. Desember 2015 ble det opplyst av NFF at det er 1474 kunstgressbaner i Norge. I Norge blir kunstgress med gummiknotter et større problem, fordi det er dyrere for oss å vedlikeholde gressbaner. En tydelig vinter og gjennomsnittlig lavere temperatur enn de sørligere landene gjøre det vanskelig å få gro ordentlige gressbaner. Kunstgressbaner holder i all slags vær, noe som passer perfekt for et såpass kaldt land som Norge. Så å si alle kunstgressbanene er fylt av disse svarte små knottene. Dette er små gummikuler som skal hindre skader og gjøre banen myk og komfortabel å spille på. De er jo bare laget av gummi. Og de ligger bare på fotballbanen. Hva slags skade kan noen små gummiknotter gjøre?
Disse små gummiknottene kommer for det meste fra oppkuttede bildekk. Grunnen til dette er fordi bildekk er veldig vanskelig å fikse igjen, hvis de går i stykker eller får et hull. Hittil er de oppkuttede bildekkene en god idè. Helt til du får vite at disse gamle bildekkene inneholder mer enn 60 kjemiske stoffer! NIVA har konkludert med sine analyser at gummiknottene lekker stoffer som HA-oljer, PAH-forbindelser, sink, krom og et moderat innhold av ftalater og fenoler. Dette sier deg kanskje ingenting. Men dette er stoffer som påvirker naturen på en negativ måte. De fleste av dem er ikke-naturlige stoffer som er kreftfremkallende og astma og allergifremkallende. Det finnes to senarioer. 1) Dyrene spiser dem. Hvis dyrene spiser dem, så kan dette føre til sykdom og forgifting. Da vil denne sykdommen spre seg i økosystemet, noe som kan føre til at det ender opp hos oss. Mennesker. 2) Ender i naturen og nærliggende dammer og tjern. I naturen kan planter og gress ta opp giften som er i stoffene. Bakken vil også kunne suge til seg både metaller og forbindelser som ikke er bra for jorda. Deretter vil stoffene bli ført til nærmeste vassdrag. Vil vi ha forgiftede dammer og tjern i nærheten av vårt nabolag?
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Den ukjente miljøverstingen
Fotball. Klodens mest utbredte sport. Mer enn 240 millioner voksne og barn verden over, spiller fotball. Man trenger jo bare en ball for å spille fotball? Men under all denne lykken og gleden, er det gjemt en skjult miljøversting.
Har du kanskje sett de små svarte knottene som er på kunstgressbanene rundt om i landet? 31. Desember 2015 ble det opplyst av NFF at det er 1474 kunstgressbaner i Norge. I Norge blir kunstgress med gummiknotter et større problem, fordi det er dyrere for oss å vedlikeholde gressbaner. En tydelig vinter og gjennomsnittlig lavere temperatur enn de sørligere landene gjøre det vanskelig å få gro ordentlige gressbaner. Kunstgressbaner holder i all slags vær, noe som passer perfekt for et såpass kaldt land som Norge. Så å si alle kunstgressbanene er fylt av disse svarte små knottene. Dette er små gummikuler som skal hindre skader og gjøre banen myk og komfortabel å spille på. De er jo bare laget av gummi. Og de ligger bare på fotballbanen. Hva slags skade kan noen små gummiknotter gjøre?
Utregninger COWI har gjort, viser at 5% av gummikulene forsvinner fra norske fotballbaner hvert år. Når per kvadratmeter inneholder mellom 10-15kg gummikuler, vil dette si at ca. 3-5 tonn gummikuler forsvinner fra hver enkelt fotballbane hvert år! Mesteparten blir skyldt ut i naturen av regn og vind. Når så mange tonn gummi, blir skyldt ut i naturen, vil det påvirke naturen og økosystemet på en farlig negativ måte. Det at gummiknottene ligger på banen i seg selv, er ikke så farlig. Problemet er når gummien spres ut i naturen og dyr begynner å spise det. Hvilken innvirkning har dette på dyrene og miljøet? Først må vi se på hva denne plasten faktisk er laget av!
Dette med å bruke gummiknotter på kunstgress, har vi ikke visst har vært farlig for miljøet før i de senere årene. Forskere har fått mer kunnskap om hva all denne gummien gjør med naturen. Først nå har vi begynt å tenke på nye løsninger. Selvfølgelig er gressbaner et godt alternativ. Men å begynne å gro nye naturlige gressbaner vil både være kostbart og tidkrevende. I tillegg, som jeg sa tidligere, bor vi Norge. Norge er et land med et klima som ikke er perfekt for dyrking av naturlige gressbaner. Dette funker bedre i de sørligere landene. Så hva kan vi i Norge gjøre, som ikke er altfor dyrt eller tidkrevende? Jo, nemlig å bytte ut selve gummien med nytt fornybart materiale. Ved å gjøre dette trenger vi bare fjerne gummien og legge på nytt materiale. Torp fotballklubb i Østfold har prøvd seg med kork. Jeg har selv spilt på denne banen og erfart at den er like god å spille på som en "vanlig" kunstgressbane. Om ikke bedre. Unisport selger nå både gummiknotter med mindre avfallstoffer i seg, i tillegg til at de selger kork- knotter. Kork-knotter er nåtidens kanskje beste alternativ. Fornybar, uten noen tegn til farlige miljøstoffer. Så gjenstår det bare å få dette gjennom til de politiske partiene, sånn at bane etter bane kan få byttet ut gummiknottene sine. På denne måten kan også fotballen være til hjelp i den store "miljødugnaden".
Så for å oppsummere. I Norge har vi gjennom hele kunstgresshistorien brukt gummiknotter. Ettersom vi har bygd ut idrettsparkene meget de siste årene, har også mengden gummiknotter ut i naturen økt. Det viser seg ut i fra undersøkelser at denne gummien har en ganske negativ påvirkning på miljøet og samfunnet rundt idrettsområdene. Med giftige stoffer, metaller og organiske forbindelser som føres gjennom dyr og økosystem. Til tross for dette har vi nå funnet nye metoder å gjøre banen komfortabel å spille på. Gjennom bruk av korkmateriale eller sand. På denne måten kan faktisk fotballen-tro det eller ei- være med på å gjøre en forskjell. Gjennom å tenke nytt og kreativt. Kreativitet og nytenkning tror jeg er to nøkkelord på hvordan vi burde løse denne miljøkrisen. For hvis vi ikke løser denne krisen nå, vil det ikke være noen krise lenger. Det vil faktisk ikke være noen ting.
- Johan Bonden Nysveen
PAH-FORBINDELSER:
PAH-FORBINDELSER:
Kommer fra råolje.
Kan føre til kreft.
Er giftig.
FTALATER
Er en organisk forbindelse fra ftalatsyre.
Hormonhermende.
Kan føre til astma og allergi.
Kan skade fostere.
FENOLER
En organisk forbindelse.
Kommentarer
Legg inn en kommentar