2050

Dagen blir startet med et pip fra Xtronic`en som sitter festet ved øret til Raknar. Et hologram blir vist framfor øynene hans, for en daglig helsesjekk. Blodtrykk; check. Hjerterytme; check. Bakterievekst; check. Osv. "Mamma! Gidder du å ta ut en toast og to glass melk til meg?" "Ja, ok, svarte Katrine litt trøtt". Raknar kunne høre moren fortelle matlagingsmaskinen hva slags mat den måtte lage. "Raknar kan du stikke ned å hente litt nitroglycerin, og metanamfetamin?" Den blå, og metalliske karbondrakten stiger ut av skapet. Klærne var på og den sota glassdøren åpnes opp, så lyset trenger inn fra stua.  

De metalliske padsene  under føttene begynner å genere magnetstrømmene til bakken. Raknar suser bort til glasskapselen, som skal føre han ned til første etasje. Ut av glasskapselen kan han skimte insektsfarmen hundre meter ned på torget. De runde, kjøretøyene drives bortover av skinnene, som nærmest svever i lufta. "Etasje 1", forteller Raknar glasskapselen, imens han toucher glasset med fingeren. Han skal bare logge inn på softwaren fort og finne ut hva temaet er på skolen i dag. Det grønne bylandskapet forstørres etter hvert som glasskapselen fyker ned siden på skyskraperen. 

"Innkommende anrop, innkommende anrop", lød det fra Xtronic'en. Hologrammet popper opp foran øynene på han. "Åja, Kevan".  

-Halla Kevan! 

-Hei Raknar! 

-Jeg må bare forte meg litt jeg, Kevan. Jeg må hente ingredienser. Men vi ses i flyveren etterpå. 

-Ja, ok. Det gjør vi! 

Raknar løper bort til uttaksmaskin 4. Dette er uttaksmaskinen for hus 75-100. Eller det er på en måte leilighet 75-100. Det er bare det at det er leiligheter på størrelse med hus, som er koblet sammen til en høy husensium. Husensium er svære og høye bygninger satt sammen av hus. Oftest prydet med en mengde grønne planter, trær og hager. Noen kjappe touch, og en luke åpnes opp med ingrediensene. Raknar griper fatt i ingrediensene og kjapper seg inn glasskapselen som ligger på utsiden av veggen. "Hjem", forteller Raknar. Kapselen skyter fart opp mot leiligheten. Raknar kjapper seg for å legge nitroglycerinet og metanamfetaminet i matlagingsmaskinen. Raskt får Raknar trykket toasten i seg, før flyveren ventet utenfor. 

"Pip, pip. Flyver er klar. Flyver er klar"."Oj, da var flyveren utenfor. Hade, Mamma!" "Hade, Raknar! Ha en fin dag på skolen!" Den duse gulblanke flyveren, stod svevende  utenfor hjemmet. Det var bare nødetatene og skoletransporten som hadde tilgang til flyvende kjøretøyer. Inne i flyveren ligger alle elevene  i det mørke rommet. Elevene kunne selv velge hvor sota glasset i sitt parti av flyveren skulle være. Man kan stille ved å "swipe" opp og ned på glasset. Idet, Raknar svever inn i bussen får han øye på Kevan. Kevan har holdt av plass til Raknar. "Å, nei! Jeg tror jeg glemte Xtronic-paden! Vent litt, la meg se". Raknar tar en rask sjekk i lommen på høyre lår. Der kan han kjenne den kalde lille brikken. Raknar løfter den opp, og et kamera fra brikken, skanner øynene hans. "Pip. Godkjent". Den gjennomsiktige brikken utløses og bygger seg selv utover, til å bli en slags gjennomsiktig touchplate. Denne touchplaten inneholder både harddisk, software og det man skulle ønske. Man kan programmere den til å være som du har lyst til. Raknar kan stille på hvor stor denne platen skal være. Fram til skolen kan elevene enten nyte utsikten og naturen, eller de kan jobbe med skolearbeid på Xtronic-padene sine.

Flyveren transformeres om til en båt, uten at elevene egentlig merker noe til det. Skolen er nemlig på en øy på havet. Dette er et skole-kompleks over og under vann. På denne skolen kan man gjøre undersøkelser i skogsterreng, ørkenterreng, fjellterreng, og også vannterreng. Skolen har faktisk en egen dinosaurpark. Raknar kan akkurat skimte øya som en prikk, så langt borte som øyet kan se. En grønn klump som stiger opp fra verdens ende. Nå viser skjermen fremst i flyveren at de kjører i 700km\t på vannet. I lufta er toppfarten(uten trafikk) 1100km\t. Farten sakkes ned. Nå er elevene framme ved den "landskapelige" skolen. Flere bygninger laget av metall, glass, og tre, stikker fram i landskapet som blomster i grønt gress. Etterhvert som elevene kom fram og flyveren fikk lagt til kai, skjedde det noe spesielt. Dørene på flyveren ville ikke åpne seg. I det samme øyeblikket som taleren fra flyveren sa at den ikke skulle åpnes, merket Raknar at skolen hans så veldig tom ut. En mekanisk stemme kom fra høyttaleren: "Vi har nå kontroll over denne øya".......

Sjekk ut denne siden for å se hvordan jeg tror at samfunnet og arkitekturen vil bli i framtiden.

http://vincent.callebaut.org/