De4miljø-evangelister

Hei, i dag gjorde vi en litt annerledes praktisk oppgave på skolen som ikke er helt vanlig å gjøre. I dag gikk vi langs veien ved skolen og plukket søppel andre hadde kastet. Deretter skulle vi sortere søppelet og kaste det på søppeldynga. Etter en time med jobbing hadde vi klart å plukke oss frem til: - 4 fulle plastposer med plastemballasje - 2 sekker med glass og metall - 2 matavfallsposer - 1 papirsekk med papp/papir - 1 sekk med hardplast - ½ sekk med tekstiler - ½ sekk med restavfall - litt farlig avfall  - litt trevirke. Vi i 9A var ganske slitne etter en lang dag, nesten uten søvn, ettersom vi hadde overnatting på skolen J . Men, vi er fortsatt ganske stolte over resultatet etter at målet var å finne så lite restavfall så mulig. Dere hører ifra oss snart igjen, miljø-disipler!

Dagen blir startet med et pip fra Xtronic`en som sitter festet ved øret til Raknar. Et hologram blir vist framfor øynene hans, for en daglig helsesjekk. Blodtrykk; check. Hjerterytme; check. Bakterievekst; check. Osv. "Mamma! Gidder du å ta ut en toast og to glass melk til meg?" "Ja, ok, svarte Katrine litt trøtt". Raknar kunne høre moren fortelle matlagingsmaskinen hva slags mat den måtte lage. "Raknar kan du stikke ned å hente litt nitroglycerin, og metanamfetamin?" Den blå, og metalliske karbondrakten stiger ut av skapet. Klærne var på og den sota glassdøren åpnes opp, så lyset trenger inn fra stua.    De metalliske padsene  under føttene begynner å genere magnetstrømmene til bakken. Raknar suser bort til glasskapselen, som skal føre han ned til første etasje. Ut av glasskapselen kan han skimte insektsfarmen hundre meter ned på torget. De runde, kjøretøyene drives bortover av skinnene, som nærmest svever i lufta. "Etasje 1", forteller...

Vi kaster mange tusen tonn med plast hvert år. Mye av plasten vi kaster ender opp i havet. I havet tar det lenger tid å bryte ned plasten enn det gjør på land, derfor kan vi også finne plast som er flere år gammelt. Dette er et stort samfunnsproblem. I dokumentaren "Havet og plastmysteriet" kommer det frem et budskap om at plastkontinentene egentlig bare er en liten del av all plasten som finnes i havet. Det er ikke bare plast i plastkontinentene men det finnes også mye plast på flere hundre meters dyp, i dyr og som mikroplast. Mikroplasten er så små at fiskene lett kan spise dette, noe som fører til at fiskene blir syke av de kjemikaliene som er i plasten. Dette går gjennom næringskjeden som til slutt ender opp hos oss mennesker.  Jeg visste ikke at det var så mye plast i havet som forskerne viste oss i denne dokumentaren. Jeg har aldri tenkt på at dette var et så stort problem som det kom frem i denne filmen. Tiden det tar å bryte ned plast i havet kunne jeg heller...

Thomas Lie, Johan Bonden Nysveen, Truls Råen og Trym Antonsen er oss som skal blogge om våre tanker rundt bærekraftig utvikling. Vi skal vise dere våre individuelle, samtidig som samlet meninger rundt fellesbestemte saker. Kos dere!